Har vært på en liten runde i dag og fått ordnet med bl.a. frikort på folketrygda. Sola steiker fra en skyfri himmel, og jeg måtte kjøre med vinduene nede. Da kom øl-tørsten, så det ble en stopp på Kiwi for å kjøpe kaldt øl. Så nå sitter jeg på min egen private sol-side i 4.etasje og storkoser meg. T-skjorta er av, og jeg blender i kapp med di siste sneflekkene som er igjen :-D
De siste dagene har vært fine. Været er topp og våren er i full gang. Selv har jeg vært ganske aktiv. Kafé besøk, shopping, turer til Forbord er noe av det jeg har fått gjort. I dag har jeg vært en snartur på sykehuset, en liten tur innom fastlegen og til slutt en runde på City Syd. Det var da jeg kjørte hjem at det slo meg; dette er en smak av livet! Vel er smertene der, krykkene og "måneskoen", men jeg kan for øyeblikket bevege meg fritt med styrke nok til å trave noen runder inne på et kjøpesenter. Og det aller beste - jeg kan transportere meg selv hit og dit. Får nyte det i fulle drag, så lenge det varer!
Et vakkert skue på en flott dag. Lars-Tore ringte meg i formiddag, med Forbord på programmet. Lot meg ikke friste lenge før jeg satt i bilen etter at vi ble enige om at jeg skulle plukke opp Lars-Tore hjemme på tur utover. Ble noen kaffekopper i klubbhuset, før jeg kjørte Lars-Tore opp så langt det gikk med min franske slave som jobbet febrilsk med sine fremre piggfrie, miljøvenelige og bortimot nullytende drivkraft under dagens kjøreforhold i bakkene som glatt hadde blitt godkjent som utfor-trasé til neste gang OL skal gjennomføres. Ble en slitsom tur opp til topps for LT, med råtten isete underlag, som stadig svikta under vekta av en bestemt og innbitt pilot med standard 25 kg pg-sekk på ryggen. Jeg satt på klubbhuset og ihnhalerte frisk vårluft servert av moder jord iblandet spede munnfuller varm kaffe, servert av Dag-Steinar. Svake forhold på toppen, førte til at LT var å sjekka alle startene. Endte med forlengsstart fra nord, under til dels gjørmete forhold. Men han kom seg ut og opp, med begge skoa på beina. Mens han lå å klorte seg fast i småpop og nulløft - uten vario, peip ei melding fra Eivind N. om at han nettopp hadde landa nede ved kafèen på Meråker, etter en forlengsstart med sklitur fra skitrekket på toppen. Dette er første turen siden tandemulykka i fjor høst. Eivind kunne fortelle om normal puls, ingen angst og truse uten bremsespor på start, i lufta og etter landing. Gratulere Eivind! Glad du er i lufta igjen, og det er så velfortjent!
Skyfri himmel i dag, og sola varmet godt. Prøvde å kjøre bil i dag, gikk overraskende bra. Endte opp på klubbhuset hvor det ble noen kaffekopper. Deilig med vårfølelelse i kroppen!
Sola skinner fra nesten skyfri himmel. Siste dagers ny-snø ligger kritthvit og reflekterer sollyset. Solbrillene er på og Tuborgen er åpna. I dag tar jeg en "fjelltur" ut på altanen, med solstolen dandert i den manglende snøskavelen i venstre hjørne. Mellom øl-slurkene kan jeg med dyp konsentrasjon kjenne bål-lukta fra utegrillen som står i vinterdvale i boden fire etasjer under meg. En rå grillpølse fra kjøleskapet gir meg riktig smak i munnen for anledninga. Svelges med en voksen slurk Tuborg. En prøvesmak av kommende late påskedager. Skål!
Har blitt mye dau-tid de siste mnd. og jeg har fått tenkt mye. Ting har ikke akkurat gått min vei. Fiksasjonen er riktignok tatt av, men det viste seg å ikke ha grodd skikkelig. Da dem testa bruddene, gikk dem opp igjen. Låret funker heller ikke, og dermed venter det to nye operasjoner på meg, hvor den ene er avstivning av ankel. Det gir en invaliditets grad på 10%, og med det noen fysiske begrensninger. Tankene blir da om jeg kommer meg i lufta på nytt, eller om jeg i det hele tatt bør vurdere å fly igjen?! Lysta er definitivt til stede. Men det har nå gått trekvart år siden ulykka, og i værste fall har jeg to år igjen før foten blir "bra". Tar jeg sjansen på at jeg ikke skader meg igjen, og hvor mye bank vil foten min tåle etter endt rehbilitering? Vanskelig avgjørelse. Håpet er at med tia fremover vil jeg få en positiv utvikling som vedvarer, uten alle tilbakeslag som til nå har vært. Tiden vil vise!
Da er fiksasjonen operert av. Våkna fra narkosen klokka 15:00. Litt forvirra, men ellers i fin form. Dem hadde ikke tatt marge-naglene som sitter øverst i lårbeinet. Ny runde seinere. Nå har jeg fått middag og snus, kaffen kommer hvert øyeblikk. Gleder meg til natta, uten 10kg jern skrudd fast i beinet. Tror det kommer til å bli orgasmisk :-D
Hadde jeg bodd over på andre siden av dammen, skulle jeg saksøkt mine foreldre grunnet dårlige deler og mangler med produksjonsfeil. Dessuten fulgte det heller ikke med bruksanvisning!
